Høsttakkefesten har ingen bestemt dato men vi prøver å følge naturen i forberedelsen, og som navnet sier er det jo nettopp å takke vi gjør; for all den rikdom naturen gir oss nå om høsten. Denne festen er en hyllest til markens grøde, og barnehagen er pyntet med blomster, frukt og grønnsaker. Barna er med på alle forberedelsene; tresking og maling av korn, baking, laging av suppe, sylting og safting. Foreldrene kommer og deltar under sanglekene og festmåltidet. Høsttakkefesten arrangeres i september.

Det blir mørkere og kaldere ute. I møte med vinteren trenger vi mot og kraft. Barna får høre legenden om ridder Georg som rir ut til kamp mot dragen for å berge prinsessen og hente lyset og gleden tilbake til menneskene. I sin kamp skjenkes han ny kraft og nytt mot av St. Mikael, og en stor fest feires. Dragen er et symbol på mørket i oss selv, så vel som mørket ute i naturen. St Mikael er hjelperen som maner til egen aktivitet. Kan vi overvinne angst og usikkerhet hos oss selv? Kan vi med levende interesse og medfølelse ta del i andre menneskers nød? Viser vi mot og handlekraft? Så spiser vi styrkesuppe som gjør oss sterke og baker dragebrød. Etterpå blir barna slått til riddere og får Mikaels bånd på hodet og stjernestøv i håret. Vi synger om St. Mikael og om dragen vi beseirer med sverd. Måten vi former festen på vil variere, det er heldigvis rom for fornyelse og kreativitet.

Sankt Martinsdagen er den 11. november. Det tiltagende mørket ute i naturen vekker oss til motstand. Vi går ofte mer inn i oss selv. Solen og lyset er i ferd med å forlate oss. Og vi må gjøre noe for ikke å bli overveldet av mørket.

Vi må tenne vårt eget lille lys, så det skinner for oss. Vårt bevissthetslys i tenkningen. Det lille lyset i lanternen. Lanternefesten bygger på legender som er knyttet til en helgen; St. Martin. Han var en tapper krigsmann i det 4.århundre. På vei for å innta en av fiendens bymurer så han en av deres folk ligge som en forfrossen tigger i snøen. Da tok han sin store, varme røde kappe; delte den i to med sverdet sitt og gav halvparten til den gamle mannen i sneen. Fra da av forsverget han alt krigshåndverk. De ville siden gjøre ham til biskop, men han var from og ydmyk, og skjulte seg i en gåsesti der de ville kåre ham. Men gjessene fløy opp og røpet gjemmestedet. Som minne om dette spiser man mange steder Mortensgås. Barna har laget sin egen lanterne i barnehagen og spikket sine egne lanternepinner. Festen feirer vi om kvelden. Vi tenner bål ute i barnehagen der det blir fortalt et lanterneeventyr for barna og foreldrene. Barna med søsken, foreldre og besteforeldre går med sine lysende lanterner i mørket mens vi synger lanterne sanger. Når vi vender til barnehagen igjen venter lanternekaker og gløgg som barna selv har fått være med og forberede.

I begynnelsen av adventstiden feires adventshagen. Festens mål er å vekke andakt og inderlighet i barna, og har til hensikt å åpne opp for det julen vil bringe. I ukene fremover er det ærefrykt og forventninger som pleies. Adventshagen lages av en stor spiral av mose eller granbar. I midten settes det et stort kubbelys på en forhøyning. Bare dette ene lyset er tent når barna kommer med sine foreldre, søsken og venner. Det blir sunget og spilt stemningsmusikk mens et og et barn ad gangen får et rødt blankpusset eple med et lite julelys stukket nedi, og går med eplet i hendene sakte innover mot til midten av spiralen. Alle barn går nå samme vei etter tur, og gjør likedan, mens de andre synger og spiller. Når alle barn har tent sitt lys, er spiralen til slutt et strålende lyshav og det hersker en stille ærbødighet. Vi synger en siste sang og så går alle i stillhet fra. Vi ønsker at barna bærer med seg erindringen om lysspiralen, sangen og musikken. Nå er adventstiden innviet.

Den neste feiringen i adventstiden er Luciadagen 13. desember. Sverige har sin egen Lucialegende, og svenskene har visstnok feiret denne dagen gjennom alle tider. Hos oss er Luciafeiringen mindre kjent. Motivet er også lyset som skinner i mørket, og lyset symboliserer igjen det indre lys, den rene sjels lyskraft.


I følge legenden var Lucia en from kristen som levde i det 4. århundre. Hennes skjønnhet, og særlig hennes vidunderlige vakre øyne, vekket jordisk begjær hos en from medkristen, og Lucia, som bare higet etter et rent, åndelig liv, rev sine vakre øyne ut for at de ikke skulle forlede noen og føre dem bort fra den rette vei mot lyset, mot Gud. Men da Lucia ofret sine jordiske øyne, ble hennes sjel forklaret og det indre lys fylte henne. Denne legenden blir ikke fortalt til barna i barnehagen. Vi har laget en liten feiring på morgenkvisten der foreldre får muligheten til å delta. Vi slukker alt lyset inne i barnehagen og så kommer barna inn med hvite drakter og lys i hånden mens vi synger luciasangen. Det blir delt ut lussekatter til alle.

Karnevalsfesten kan spores tilbake til vår og fruktbarhetsfester. Fastelaven og karnevalsfeiring handler om at man skal feste og fråtse før man går inn i den anstrengende fasten. Å faste var en gammel skikk og den var tenkt som en forberedelse til påsken som var tiden for øvelse, skjerping av sansene og lydhørheten.

Den mest kjente av de gamle fastelavens skikkene som har overlevd er fastelavensriset. Man mente at bjørkeriset som ennå ikke hadde fått blader på, hadde fruktbarheten i seg. I barnehagen feirer vi karneval rundt fastelavenstiden. Vi forbereder, pynter og lager fastelavensris som lyser i regnbuens farger.

Kvelden før festen blir barnehagen forvandlet til eventyrskogen. Barnet kommer utkledd i alle mulige eventyr former. Vi har forskjellige aktiviteter denne dagen som ansiktsmaling, lykkehjul, treffe blink m.m.

Symboler for påsken er påskeharen og egget. Fruktbarhet og forvandling. Trærne står i knopp, vinteren slipper taket. Det er tid for såing og barna får være med å klargjøre drivhuset og grønnsaksbedene. Vi lager påskeharer, kyllinger eller tover påskeegg. På gården er det et eget område i skogen hvor vi lager påskeharereder til påskeharen, og der vanker det ofte en overraskelse når barna vender tilbake fra påskeferien. Vi forbereder en felles påskelunsj siste dagen før påskeferien, hvor foreldre og søsken blir invitert til å delta. Da baker barna hver sin påskehare med egg.

Sommerfesten feirer vi noen dager før sommerferien starter. Da inviterer vi til stor fest hvor familier er velkomne. Alle tar med noe til felles bord denne dagen. I barnehagen har vi satt opp langbord ute, pyntet og dekker med duker og blomster. Vi spiser, høre musikk og synger sammen denne dagen. Dette er spesielt en stor dag for 6-åringene som skal ta et stort steg ut i verden. Dette markerer vi ved at hver 6-åring får med seg «Askeldadden-skreppe». I den er det fylt med noe barna kan ta med seg ut på sin nye ferd. Så lager vi en tunell og synger 6-åringene ut av barnehagen og ønsker dem lykke til videre ut i verden.